|
- for helsens skyld! |
|
Blogg del 2 |
|
XanGo® mangostanjuice inneholder antioksidanter fra følgende frukter og bær: Mangostan, blåbær, tranebær, bringebær, eple, pære, drue, kirsebær og jordbær.
Det som likevel gjør XanGo® mangostanjuice unik er xanthonene som finnes i mangostanfrukten og da særlig i skallet på frukten.
«Husker du oss, mamma?» (alzheimer)Dagbladet - 2.okt. 2006 «40 000 nordmenn har diagnosen Alzheimer. Men sykdommen berører mange flere.». Les mer i Dagbladet.
Grønnsaks- og fruktjuice, som inneholder livsviktige antioksidanter, kan vise seg å ha en positiv effekt for den som vil forebygge viser en studie som nylig ble publisert. Les mer i KK 1.sept. 2006. Karl Fr. Westermann, 06.okt. 2006 «Hvor ungt er hjertet ditt?»TV2 Nettavisen - 24.sept. 2006 «I dag er det Verdens hjertedag. Se hvordan du kan holde hjertet ditt ungt lenge.» Les mer i TV2 Nettavisen. Karl Fr. Westermann, 24.sept. 2006 Offisiell åpning av det svenske markedet!Sverige ble offisielt åpnet 19. september. Dette innebærer at alle i Sverige nå får XanGo mangostanjuice sendt direkte hjem i postkassen. XanGo LLC har også opprettet gratis kundeservice, svenske internettsider, bestillings- og provisjonssystem og lignende. SNART står NORGE for tur!
Åpningen ble feiret i Gøteborg med brask og bram med celebre gjester. Disse inkluderte grunnlegger og visepresident Joe Morton, president og grunnlegger Aaron Garrity, i tillegg til en rekke andre representanter fra ledelsen og organisasjonen. De holdt flotte og engasjerende foredrag.
Entusiasmen er stor i dette unge og suksessrike selskapet – både blant ledelse og distributører. XanGo LLC er det raskest voksende selskapet i nettverksindustrien noensinne! Mange hundre svensker deltok på åpningen – og noen få nordmenn.
XanGo LLC ble stiftet for under fire år siden. Det er det raskest voksende nettverksselskapet i historien! Det er derfor enkelt å forstå at entusiasmen var høy blant ledelse og de mange hundre deltakerne.
Denne uken ble Tyskland og Sverige åpnet. De er blant de første landene i Europa som åpner for salg av dette unike produktet. Det forventes at Norge og Nederland åpner i løpet av første halvår 2007 og deretter resten av Europa siste halvdel av 2007.
Dette gir nordmenn unike muligheter til å bygge opp nettverk som kommer til å streke seg utover hele Europa. Mulighetene er gode – både helsemessig, økonomisk og ikke minst til å knytte kontakter med mennesker i mange land.
Folkens! Det er tid for å feste sikkerhetsbeltet...nå tar vi av!
Les om åpningen på xango.com (eng). Anne Lise Myhrvold og Karl Fr. Westermann, 21.sept. 2006 «Frykter global epidemi» (tuberkulose)Aftenposten - 18.sept. 2006 «Forskere advarer mot tuberkulose som er svært vanskelig å behandle, og frykter en global epidemi.» Les mer i Aftenposten.
Les om forskning som er gjort på mangostanfrukten og tuberkulosebakterien lengre ned på siden. Se «Aldri har flere blitt smittet.» Karl Fr. Westermann, 18.sept. 2006 «Pass på tennene - og hjertet»Dagbladet - 16.sept. 2006 «Nye studier viser at dårlige tenner gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer. (...) Over halvparten av alle voksne over 40 år har tannkjøttsykdommen periodontitt.» Les mer i Dagbladet.
Hva kan du gjøre? Kan en enkel måling av CRP-nivået i blodet indikere hvor stor risiko du har for hjertesykdom?
AstraZeneca skriver om «Hvilke nivåer av CRP predikerer fremtidige kardiovaskulære hendelser?».
Time Magazine skriver også om dette i artikkelen The Secret Killer. Se «Is Your Heart on Fire» på side tre:
«Inflammation experts determined that having a CRP reading of 3.0 mg/L or higher can triple your risk of heart disease. The danger seems even greater in women than in men. By contrast, folks with extremely low levels of CRP, less than 0.5 mg/L, rarely have heart attacks.»
Se Wikipedia for å få en kort beskrivelse av CRP. Karl Fr. Westermann, 18.sept. 2006 «En av to får musearm»TV2 Nettavisen - 13.sept. 2006 «En av to får smerter eller plager av å bruke datamus, en av ti gjør en dårligere jobb, og en av fjorten har vært sykmeldt som følge av musbruk, ifølge en ny norsk studie.
Nesten halvparten (48 prosent) svarte at de hadde hatt smerter og plager av musbruk i større eller mindre grad.» Les mer i TV2 Nettavisen. Karl Fr. Westermann, 14.sept. 2006 «Vinterinfluensaen er på vei»Aftenposten - 14.sept. 2006 «900.000 mennesker i Norge bør vaksinere seg mot influensa i år.» (...)
«Risikogruppen, de som influensaen kan være særlig farlig for, utgjør 19 prosent av befolkningen, rundt 900.000 personer. Norge er blant de dårligste i Europa når det gjelder å vaksinere risikogruppa, og i et håp om å bedre på dette er det derfor i år gratis for alle i risikogruppen å ta vaksinen.» Les mer i Aftenposten. Karl Fr. Westermann, 14.sept. 2006 «Advarer mot smertestillende»TV2 Nettavisen - 13.sept. 2006 «Legemiddelverket mener smertestillende kan gi deg verre hodepine ved overforbruk. Nå vil de advare forbrukerne.» (…)
«- Men også mer vanlige smertestillende som Ibux og Paracet bør man være forsiktig med, sier forsker i Statens legemiddel-verk, Cecilie Kjørtoft. Hun hevder at du kan få en forverret hodepine dersom du bruker smertestillende medikamenter annenhver dag i over tre måneder.» (...)
«Etter alkohol er vanlig smertestillende paracetamol den hyppigste årsaken til forgiftning.» Les mer i TV2 Nettavisen. Karl Fr. Westermann, 13.sept. 2006 New York Times skriver om XanGo.New York Times - 6.aug. 2006
Artikkelen er i avisens «Dining & Vine»-seksjon. De skriver om bruksområder, dyrking, import og salg av mangostanfrukten.
Blant annet skriver avisen: «Nevertheless, seizing on the recent vogue for exotic “fruitaceuticals” like noni, goji, and açaí, mangostan beverage sellers have flourished, particularly XanGo, a private company that says it has 600 employees, and 500,000 independent distributors worldwide.
XanGo does not disclose sales, but Grant Ferrier, editor of Nutrition Business Journal, estimated that the company sold $200 million of mangosteen beverages in 2005 worldwide, and accounted for 80 percent of the domestic market.» (…)
«There’s something about the mangosteen, amplified by its longtime unavailability, that has driven its devotees to obsession and hyperbole. Thus Rudyard Kipling wrote in 1902, entranced by the fruit’s mystique, “You’ll know what my riddle means / When you’ve eaten mangosteens.» Les mer i New York Times.
(For å lese artikkelen må du registrere. Det er imidlertid gratis). Karl Fr. Westermann, 07.sept. 2006 Har lyst å prøve XanGo® mangostanjuice og er idrettsutøver?NPIcenter (press release) - Ontario,Canada - 5.sept. 2006
XanGo har nå blitt testet av et uavhengig laboratorium og ingen ulovlige substanser er funnet i henhold til WADAs (World Anti-Doping Agency) liste.
Se pressemelding og testresultatene fra ConsumerLab.com. (Informasjon på engelsk.) Karl Fr. Westermann, 06.sept. 2006 «Aldri har flere blitt smittet» (tuberkulose)Aftenposten - 22.aug. 2006
«Jakten på en effektiv vaksine som forhindrer smitte, er avgjørende for å bekjempe tuberkulose. Sykdommen sprer seg raskt. Om få år kan dagens behandling være uten effekt.» (...)
«Aldri er flere blitt smittet av tuberkulose. Først og fremst rammer sykdommen mennesker i fattige land. Men nye reisemønstre og innvandring gjør at trusselen også står utenfor vår egen stuedør. For det er ingen visumplikt for tuberkelbasillen, og den sprer seg raskt. Bekjempelsen av tuberkulose angår oss alle.»
«1/3 av verdens befolkning er smittet av tuberkulose.» Les mer i Aftenposten.
Les mer om «Tuberkulose i Norge i 2005» (23.aug. 2006) hos Folkehelseinstituttet.
Har det vært forsket på mangostanfrukten og tuberkulose?
Ja, i boken «The Xanthone Effect» av David A. Morton, Ph.D, (2005:24) står det: «Prenylated xanthones, isolated from the mangosteen pericarp were tested for their antituberculosis potential in vitro. Alpha-mangostin, beta-mangostin, and garcione B exhibited a «strong inhibitory effect against Mycobacterium tuberculosis with the minimum inhibitory concentration (MIC) value of 6.25 mg/ml)». * In short, the antibacterial properties of the mangosteen fruit is even effective against Mycobacterium tuberculosis in vitro».
På norsk blir det litt enkelt sagt: Xanthonene i skallet på mangostanfrukten hemmer tuberkulosebakterien i laboratorieforsøk.
* Suksamrarn S, Suwannapoch N, Phakhodee W, et al. Antimycobacterial activity of prenylated xanthones from the fruits of Garcinia mangostana. Chem Pharm Bull (Tokyo). 2003;51(7):857-859. Karl Fr. Westermann, 01.sept. 2006 «Like mye omega-3 i blåbær som i laks»Dagbladet - 25.aug. 2006
«I forhold til energinivået er det like mye omega-3 i blåbær, multer og tyttebær som det er i fisk. Et økt inntak vil bedre kosten vår.»
«Det er en kjent sak at fet fisk inneholder mye omega-3-fettsyrer, men at ville bær er en god kilde til omega-3, er nytt for de fleste av oss. - Ville bær inneholder også andre viktige næringsstoffer vi ikke forbinder med bær. Et økt inntak av blåbær, multer og tyttebær, og sikkert også andre bær, vil bedre kosten vår, sier Elling Bere, postdoktor ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.» Les mer i Dagbladet. Karl Fr. Westermann, 28.aug. 2006 «Stresset setter seg i magen»Dagbladet - 11.aug. 2006 «Mageplagen som rammer flest, er irritabel tarmsyndrom. Hele 400 000 nordmenn sliter med denne lidelsen. Verst rammet er kvinner.» Karl Fr. Westermann, 12.aug. 2006 «Oksidativt stress forkorter livet»Den norske legeforening - 8.sep. 2005
Tidskriftet.no refererer til en studie indikerer at «både mitokondriell dysfunksjon og oksidative skader spiller en rolle ved aldring».
«Studien er den første som viser en direkte sammenheng mellom overekspresjon av et antioksiderende enzym og forlenget livslengde.»
«Det er sannsynlig at de samme mekanismene også virker inn ved utvikling av arteriosklerose, kreft og nevrodegenerative sykdommer.» Les mer i Tidskriftet.no.
Hva hindrer oksidativt stress eller frie radikaler som de også kalles? Antioksidantene! Å spise frukt og grønt synes derfor å være en god investering i helsen din. Karl Fr. Westermann, 11.jul. 2006 «Farlige bakterier truer norske sykehjem» (MRSA)Dagsavisen - 02.jul. 2006
«Det har vært en voldsom økning i antibiotikaresistente bakterier ved norske sykehjem. I Oslo har en femtedel av sykehjemmene slitt med den hissige bakterien MRSA.» Karl Fr. Westermann, 2.jul. 2006 «Antioksidanter er kroppens politi»Matportalen – 29.sep. 2005
«Antioksidanter er viktige i maten. Matforsk sier «spis variert» og bruk mange kilder til antioksidanter i maten.»
«I maten, omgivelsen vår og fra oss selv kommer vi hele tiden i kontakt med stoffer som angriper eller oksiderer molekyler i kroppen vår. Farligst er dette når det er arvestoffene som angripes [min utheving], for da er det risiko for at vi utvikler kreft. Også på andre steder kan det være store og negative konsekvenser, som for eksempel når kolesterol oksiderer [min utheving] og danner den lite ønskelige varianten av LDL kolesterol (lipoproteiner i blod med lav tetthet), som lett avleires i årevegger og danner grunnlaget for hjerte-kar sykdommer [min utheving]. Den kanskje (?) minst farlige oksidasjonen i kroppen skjer i fettvevet, noe som gjør at deler av dette forsvinner og vi får dannet rynker [min utheving] i huden over tid.» Les mer på Matportalen. Karl Fr. Westermann, 1.jul. 2006 An Apple a Day keeps the Doctor awayeller Hvordan få i seg 9 om dagen?
Da vi var små lærte vi at; med et eple om dagen, holdt vi oss friske. Da var det vitaminene som var i skuddet. Å forebygge var viktig.
Vitaminer, mineraler, frukt og grønsaker og forebyggende tiltak, er like viktig i dag. Men hvorfor 9 om dagen? Er det fordi det er mindre næring og mindre vitaminer i dagens frukt og grønsaker? Kanskje har mye kunstgjødsel, sprøytemidler, forurensing, voksing av epler, lagring i kunstig atmosfære osv. svekket de opprinnelige gode helsevirkningene?
I dag har forskningen påvist at det ”nye” og tidsriktige begrepet antioksidanter, er det kroppen trenger for å holde oss friske. Antioksidanter finnes i mange matvarer, spesielt i frukt og grønnsaker, mest i blåbær og nyper.
Antioksidantenes oppgave er å nøytralisere de frie radikaler, et like tidsriktig begrep som antioksidanter. De frie radikalene skader cellemembranen og skaper permanente celleskader. Disse skadene kan lede til tidligere aldring og alderdomsproblemer, som hjertesykdommer, diabetes, artritt, kreft og degenerering og jernmangel.
Det er her antioksidantene kommer til unnsetning fordi de har et ekstra elektron som de gir fra seg til de frie radikalene, som nå blir komplette og slutter å forårsake celleskader.
Hvor kommer de frie radikalene fra? De er overalt omkring oss; i luften, giftige kjemikalier, fet mat, vann m.m. Ingen kan unngå dem. Spesielt hjernen genererer mange frie radikaler fordi den behøver så mye oksygen. Oksygen reagerer med molekyler på måter som frigjør frie radikaler – dette kalles for oksidering – som når jern ruster.
Hvert drag fra en sigarett produserer et enormt antall av frie radikaler i kroppen, som kan forårsake store celleskader på lungenes små blærer, alveolene.
Kroppen vår produserer antioksidanter i sitt forsøk på å balansere de frie radikalene, men på langt nær nok til å klarer å reparere skadene på egen hånd. Det er her Xanthonene/superantioksidantene fra Mangostanfrukten som kosttilskuddet XanGo juice er produsert av, kommer til unnsetning. De har en utrolig legningskraft og nøytraliserer de frie radikalene.
Vitenskaplige fakta rapporterer at Xanthoner fra Mangostanfrukten er sterkere i sin antioksidantvirkning enn noen annen kjent antioksidant.
Ingen annen frukt som har så mange Xanthoner eller antioksidanter som Mangostanfrukten. Dette er bekreftet via s. k. «ORAC-tester» (Oxygen Radical Absorbance Capacity). En av disse testene var utført av USDA-forskere ved Tufts Universitet.
En liter XanGo Mangostanjuice viser seg å inneholde over 17.000 ORAC´s sammenlignet med 1.506 i Noni, 3.309 i Vitamin-E-olje, 1.220 i bringebær og 2.400 i blåbær. USDA-forskerne mener at vi behøver 2.400-3.000 ORAC´s per dag – og dette overstiger jo Mangostanjuicen XanGo med flere tusen.
I vårt moderne samfunn med forurensninger, sigarettrøyking, ønske om et sunt levesett med god helse og en vital alderdom, er daglig inntak av den smakfulle XanGo juicen en rimelig forsikring.
Klarer du ikke 9 om dagen, så greier det seg med et beger av kosttilskuddet XanGo juice om dagen. Ivar Castberg, 23.jun. 2006 «Vegetarmat for hjertet»VG - 20.jun. 2006 «Kan du gjøre noe for å holde hjertet og blodomløpet i form? - Spis mer grønnsaker, er svaret fra amerikanske forskere.» Les mer i VG.
I denne studien brukte forskerne mus med åreforkalkning. Halvparten fikk kosthold uten grønnsaker, mens den andre halvparten fikk grønnsaker.
Studien viser at grønnsaker kan hindre utviklingen av åreforkalkning.
VG skriver også at «- Det er en kjent sak at åreforkalkning knyttes opp mot betennelse i arteriene.»
J.F. Templeman skriver mye om åreforkalkning og betennelse i boken Mangosteen Medical Reference fra 2005. Han sier: «Reduser mengden av skade på LDL [”dårlig” kolesterol] fra frie radikaler og du har effektivt intervenert i det første steget i utviklingen av plakk i arteriene.» Karl Fr. Westermann, 20.jun. 2006 «Kroniske betennelser farligere enn antatt»Dagbladet - 10.apr. 2004 «Kroniske betennelser (inflammasjoner) kan gi varige sykdommer som allergi, astma, diabetes, MS (multippel sklerose), leddgikt og ulike revmatiske lidelser. Nå tror forskere at også fryktede sykdommer som kreft og hjerteinfarkt kan komme av en kronisk betennelse i kroppen.» Les mer i Dagbladet. Anne Lise Myhrvold, 10.jun. 2006 «Dårlig kosthold like ille som røyking»Dagbladet - 30.mai 2006 «EUs avdeling for matsikkerhet, European Food Safety Authority, konkluderer med at for lite inntak av spesielt fisk, frukt og grønnsaker for øyeblikket er den største årsaken til alvorlig sykdom og dødsfall blant nederlendere, skriver Scotsman.com.» Les mer i Dagbladet. Karl Fr. Westermann, 31.mai 2006 «Bakterie får leger til å frykte for fremtiden»VG - 11.mai 2006 «En økning av antibiotikaresistente gule stafylokokker i Norge gjør at isolasjonskapasiteten på norske sykehus er i ferd med å bli sprengt.»
Les mer i VG. Karl Fr. Westermann, 31.mai 2006 «Bringebær på sunnhetstoppen»Aftenposten - 3.april 2006 «Bringebær er utrolig sunt, og overgår selv brokkoli, kiwi og tomater i helsebringende effekt, slår nederlandske forskere fast.» Les mer i Aftenposten. Karl Fr. Westermann, 31.mai 2006
|
|
mangostan.no |
|
Oppdatert: 15. desember 2010 |
