|
- for helsens skyld! |
|
Blogg side 1 |
|
XanGo® mangostanjuice inneholder antioksidanter fra følgende frukter og bær: Mangostan, blåbær, tranebær, bringebær, eple, pære, drue, kirsebær og jordbær.
Det som likevel gjør XanGo® mangostanjuice unik er xanthonene som finnes i mangostanfrukten og da særlig i skallet på frukten.
Vet du hva som må til for en sunn livsstil? Test ditt forhold til mat her. Dagbladet skriver 12. november 2010 at «Nordmenn får fortsatt bare i seg 2,7 porsjoner frukt og grønt daglig, og mestrer de anbefalte 5-om dagen dårlig.» Karl Fr. Westermann, 14. november 2010 Et argument for forebygging av helseproblemer? VG skriver 05.06.2010 at «Pasienter med hjertesvikt, kreft og kols risikerer i framtiden stadig oftere å avslag på kostbar behandling.» «- Vi står ved et tidsskille, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen som varsler hardere kamp om ressursene i helsesektoren i tiden framover.»
35 prosent dør av hjerte– og karsykdom og 25 prosent av de som mister livet hvert år, dør av kreft. Start forebygging av helseproblemer med å drikke XanGo. Se forskning og oppslag i media om XanGo eller frukten mangostan. Karl Fr. Westermann, 6. juni 2010 23 enkle råd for et friskere hjerte Dagbladet skriver 31. mai om hva du selv kan gjøre for å ta vare på hjertet ditt. 12 handler om kosthold og 4 om fysisk aktivitet. Når kommer frukten mangostan og XanGo på listen? De mest prestisjefylte helseklinikkene i USA gjør nå en studie på XanGo og hjertesykdom. Se intervju med Mayo Clinic. Karl Fr. Westermann, 2. juni 2010 Disse vanene gjør livet ditt kortere. VG skriver 27. april 2010: «Røyking, alkohol, lite mosjon og lavt inntak av frukt og grønt kan slanke livslengden betydelig.» Mangostan er en ny forholdsvis ny frukt i Norge som du noen ganger kan kjøpe på enkelte butikker. Kvaliteten kan være dårlig. Skallet inneholder viktige xanthoner. Disse næringsstoffene får du i XanGo! Er det viktig å være sunn?
Les andre artikler: - Usunn livsstil forkorter livet med 15 år, VG - 14.10.2009 - Usunne menn lever 10 år kortere, VG - 19.09.2009
Dr. Oz fra The Oprah Show elsker mangostan! Karl Fr. Westermann, 16. mai 2010 Dagbladet skriver 15. mars 2010: «Det anslås at opp mot 60.000 nordmenn lider av hjerteflimmer eller atrieflimmer, et tall som er ventet å stige sterkt med en stadig eldre befolkning.
Såpass utbredt blir hjerteflimmer i befolkningen at Dan Atar, professor og overlege ved hjertemedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, kaller det en epidemi. Hjerteflimmer er en av de største risikofaktorene for slag.» Se intervju med Mayo Clinic der de nå forsker på XanGo juice og hjertesykdom (atrieflimmer eller hjerteflimmer). Karl Fr. Westermann, 16. mars 2010 Her er de vanligste dødsårsakene Klikk.no, 13. august 2009 skriver: «Hjerte- og karsykdommer er ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB ) den vanligste dødsårsaken i Norge, og står for hele 35 prosent av de årlige dødsfallene.» Se intervju med Mayo Clinic der de nå forsker på XanGo juice og hjertesykdom (atrieflimmer eller hjerteflimmer). Karl Fr. Westermann, 13. mars 2010 Kvinner og klær, 20. oktober 2009 skriver om: «Ny superfrukt bra for overvektige.» Og videre: «En ny studie utført ved forskningsselskapet Medicus i California viser nemlig at mangostan har helsebringende egenskaper; den demper betennelser.» Karl Fr. Westermann, 4. oktober 2009 Hvordan bremser du aldringen? Les hva klikk.no skriver 3. februar 2009 om innbyggerne på Okinawa: «Tallenes tale er ikke til å misforstå: Av 100.000 innbyggere vil det på Okinawa være 50 som er over 100 år. Til sammenligning er det 13 her i Norge – og vi er blant de landene som har verdens høyeste levealder.»
Nå er det kanskje ikke noe mål i seg selv å bli eldst mulig. Men det som skjer med folk som blir så gamle, er rett og slett at de eldes langsommere – og det er unektelig positivt.»
«Selv om øyboerne nok har de beste gener, får kostholdet mesteparten av æren for deres sunnhet. Ikke overraskende spiser de mye grønnsaker. To tredeler av maten består av markens grøde – mest grønnsaker, men også soyabønner, korn og frukt.» Karl Fr. Westermann, 3. februar 2009 Antioksidanter – misjonærer mot fysisk forfallAftenposten 11. oktober 2008 bruker 2 sider på å beskrive antioksidantenes betydning for kroppens forsvarssystem. Matvarers innhold av antioksidanter, spesielt i frukt og grønt, vektlegges som forebyggende mot sykdommer og aldring. Det er enorm internasjonal interesse rundt antioksidanter. Hver uke kommer det 40 nye internasjonale vitenskapelige publikasjoner. Professor Rune Blomhoff er Norges fremste forsker på dette området. Frukten mangostan som finnes i juicen XanGo er smekkfull antioksidanter og innholder også det svært virksomme fytokjemiske stoffet xanthoner. Et lite glass av juicen XanGo beskytter kroppen mot sykdommer gjennom sin sterke antioksidative effekt. Ivar Castberg, 13. oktober 2008 Lavere blodtrykk med frukt og grønnsaker VG - 31. juli 2008 «Kaliumrik mat, som frukt og grønnsaker, kan senke et allerede for høyt blodtrykk, eller gi lavere risiko for å utvikle det, mener forskere.
Høyt blodtrykk regnes som den viktigste årsaken til hjerneslag og hjertesykdommer, og hos svært mange mennesker i den vestlige verden er blodtrykket for høyt.»
Enda en grunn til å spise mer frukt, grønnsaker, bær og XanGo! Karl Fr. Westermann, 2. august 2008 - 50 millioner mennesker kan dø Dagbladet - 21. juli 2008 I dag publiserte det britiske Overhuset en rapport som hevder at en ny, verdensomspennende pandemi er uunngåelig. - Vi beregner at den neste pandemien vil ta livet at mellom to millioner og femti millioner mennesker verden om, og mellom 50 000 og 75 000 i Storbritannia. De sosioøkonomiske konsekvensene vil bli massive, heter det i rapporten.
Styrk immunforsvaret ditt med frukt, grønnsaker og bær! Drikk XanGo! Godt for kroppen—herlig smak. Karl Fr. Westermann, 21. juli 2008 Aftenposten - 8.mai 2008 Lege Dag Schiøth (bildet)ved Heggeli Helhetsmedisin er opptatt av hvordan maten påvirker helsen vår. Han mener de fleste leger er for lite opptatt av kosthold, og at pasienter med mange ulike sykdommer kan ha mye å tjene på å legge om kostholdet. Karl Fr. Westermann, 18. mai 2008 Aftenposten - 8.jan. 2008 «Dropp røyken, drikk moderat, spis frukt og tren regelmessig. Da kan du leve 14 ekstra år. (...) Forskerne ved Cambridge-universitetet har nemlig funnet ut at hvis du: drikker moderat, kutter røyken, spiser fem frukter eller grønnsaker om dagen og trener regelmessig, kan du leve opptil 14 år ekstra.»
Det nytter å gjøre noe med livsstilen! Endringer til det bedre gjør at du utsetter sykdommer og har det bedre underveis.
Side 2 TV2: Sunn livsstil gir 14 år ekstra. Karl Fr. Westermann, 12. mars 2008 CBS NEWS - 15. febr. 2008 «Ever head of mangosteen? Mangosteen is a fruit originating in Southeast Asia and contains xanthones, a group of extremely powerful antioxidants that are rarely found in fruits and vegetables. Fortunately, they're found in high amounts in the tropical fruit mangosteen!» Karl Fr. Westermann, 12. mars 2007 Hva kan du gjøre for å forebygge kreft? VG (nettmøte) - 12.nov. 2007 «Hva kan du gjøre for å redusere risikoen for å utvikle kreft? Be om råd fra ekspert i VGs Vektklubb.no, Christian A. Drevon. Han er professor i ernæring ved Universitetet i Oslo, og deltok på konferansen i London sist uke der den alarmerende kreftrapporten ble lagt frem.» Karl Fr. Westermann, 12.nov. 2007 På NRK "PULS" 8.10.07 forteller forskeren, professeor Rune Blomhoff og legen Jørgen Skavland, om viktigheten av å få i seg rikelig av antioksidanter. De forklarer sammenhengen mellom mange vanlige sykdommer, som har sitt utgangspunkt i en eller annen form for betennelsestilstand, og antioksidanter. Kosttilskuddet XanGo, en juice basert på frukten mangostan, inneholder det nyttige stoffet Xanthoner som betegnes som en superantioksidant. Ivar Castberg, 11. okt. 2007 VG har i dag et tragisk budskap: «I dag har 24.000 personer i Norge kreft, mens antallet vil øke til 30.000 i 2020, ifølge Ryel. - 40 prosent vil bli rammet av kreft i løpet av livet, sier hun.»
Heller enn å forestille seg en potensielt problematisk fremtid, rett oppmerksomheten mot dagen i dag!
Ta godt vare på det som er viktig for deg! - Spis frukt, grønnsaker og bær.
Vis omsorg for din elskede! - Del frukt, grønnsaker og bær.
Barn trenger beskyttelse! - Gjør frukt, grønnsaker og bær tilgjengelig. Karl Fr. Westermann, 24.sept. 2007 Antioksidanters rolle ved fysisk aktivitet Trim.no skriver at «det er ikke til å komme bort fra at hard fysisk trening utsetter kroppen for et økt oksidativt stress, og at antioksidanter gir betydelig beskyttelse.»
Hva kan du gjøre for å motvirke de skadelige effektene fra frie radikaler?
«Selv om det er usikkert hvorvidt tilskudd av antioksidanter kan forbedre prestasjonsnivå, er det bred enighet om at tilførsel av antioksidanter i maten eller gjennom tilskudd reduserer den oksidative nedbrytelsen av muskler og annet vev forårsaket av trening. Mye tyder derfor på at det er fordelaktig å ta tilskudd av antioksidanter for dem som trener mye og intenst som en hjelp for å restituere bedre og hurtigere.» Karl Fr. Westermann, 09.sept. 2007 Rødvin og kaffe mot dårlige knær? VG skriver 23. juli: «Australske forskere mener et kosthold med mye antioksidanter kan spare deg for dårlige knær når du blir eldre.»
Resultatene viste at «de som hadde et kosthold med mye antioksidanter, ikke var så utsatt for skjelettforandringer som førte til kneplager som de som ikke fikk i seg antioksidanter gjennom kosten.» Karl Fr. Westermann, 23.juli 2007 «Sunne vaner skrur klokka tilbake» Forskning.no skriver 2. juli: «Det er aldri for sent å snu en dårlig livsstil. Det er konklusjonen fra en ny amerikansk undersøkelse der godt voksne mennesker fikk sunnere vaner. Med forbløffende resultater.»
Hva gjorde de? De endret livsstilen på fire punkter: «Det var å spise de lett sagnomsuste ”fem om dagen” med frukt og grønnsaker, trene 2,5 timer i uka, holde vekta nede og holde seg unna røyken.»
Hva ble resultatet? «Effekten var nærmest dramatisk. Og den kom raskt».
Samme sak: Dagbladet: Aldri for sent med ny livsstil. VG: Aldri for sent å bli sunn. Karl Fr. Westermann, 04.juli 2007 Superstreng 72 – med kreftforsker Jarle Breivik
«Hans forskning på kreftceller er blitt omtalt i bl.a. verdenskjente "Scientific American", og han mener at vi aldri vil vinne krigen mot denne folkesykdommen fordi kreftceller er så rebelske og hensynsløse, sammenlignet med resten av cellene i kroppen.» Hør Superstreng podcast her. Start 03:20. Slutt 16:20.
Siden det er så vanskelig å gjøre noe med denne sykdommen, så er det kanskje best å rette oppmerksomheten mot forebygging?
Det er to veier som utfyller hverandre: Unngå skadelige frie radikaler i den grad du kan og beskytt deg med antioksidanter.
Det er ifølge Superstreng viktig å unngå: røyk, kullsvart grillmat, stråling og å sole seg for mye.
Beskytt deg med antioksidanter
I følge Matportalen.no så antas det «at omkring halvparten av alle krefttilfeller skyldes ulike livsstilsfaktorer hvor kosthold er en viktig del.» Hva kan du gjøre? Nå. I dag. Hver dag fremover.
«Det er ikke klarlagt hvilke stoffer i kostholdet som beskytter mot kreft, men det er antatt at de såkalte antioksidantene som det finnes rikelig av i frukt, bær og grønnsaker har betydning. Det er imidlertid ikke sannsynlig at ett enkeltstoff alene kan forklare den gunstige effekten av å spise frukt og grønnsaker. Mest sannsynlig virker flere titalls stoffer sammen ved at de utfyller hverandre.»
Hvor mye trenger du? Sosial- og helsedirektoratet (16.05.07) sier: «De fleste i befolkningen har fortsatt et inntak frukt og bær, grønnsaker og poteter som er vesentlig lavere enn anbefalt, og forbruket kunne med fordel dobles.»
Nyt sommeren og bruk den til å gjøre det du vil for familien og deg selv! Karl Fr. Westermann, 21.juni 2007 Kaffe bra mot podagra TV2 Nettavisen skriver 11.juni 2007: «En omfattende undersøkelse, publisert i juniutgaven av Arthritis Care & Research, tyder på at kaffe har en gunstig effekt på urinsyrenivået i blodet vårt.
For mye urinsyre i blodet kan føre til urinsyregikt, også kalt podagra eller «Kaptein Vom»-syndromet. Det er en leddbetennelse, som regel i stortåen, som stort sett rammer middelaldrene menn.
Forskerne tror det har noe med at antioksidantene i kaffen senker insulinnivået i kroppen, som igjen fører til lavere nivå av urinsyre. Dette er en god nyhet, mener Øystein Førre, professor i revmatologi ved Rikshospitalet.
Det finnes flere studier her i Norge som viser at kaffe inneholder svært mye antioksidanter, faktisk mange ganger mer enn både blåbær, rødvin og mørk sjokolade. Og antioksidanter har vist seg å være meget gunstig mot både hjertesykdommer og revmatiske sykdommer fordi de hemmer giftige surstofforbindelser (de såkalte frie radikaler. red. anm.) i kroppen, sier han.»
Kosttilskuddet XanGo, en fruktjuice, innholder puré fra frukten mangostan i tillegg til juice fra drue, pære, eple, blåbær, jordbær, bringebær, tranebær og kirsebær og er svært rik på antioksidanter. (red. anm.) Ivar Castberg, 18.juni 2007 TV2 Nettavisen skriver 14.juni 2007 at «Norske menn bryr seg ikke om sunn mat, de spiser for å arbeide.»
«På tross av mennenes uregelmessige og usunne matvaner, har de kunnskap om mat og helse. Men selv om de fleste vet hva som er sunt kosthold, så styrer det sjeldent deres valg av mat.»
Frukt, grønnsaker og bær beskytter «mot en rekke kroniske sykdommer, slik som kreft, hjerte- og karsykdommer og type 2 diabetes» ifølge Sosial– og Helsedirektoratet. Karl Fr. Westermann, 14.juni 2007 Sosial– og helsedirektoratet skriver 16.mai 2007 om antioksidanter. «Antioksidanter motvirker oksidativt stress, eller celleskade på grunn av frie radikaler. Alle kroppens celler, organer og vevsvæsker må beskyttes mot skadelig oksidasjon.»
Vitamin C er én antioksidant. Er det den eneste du trenger? Nei, sannsynligvis er det ikke slik.
«Mange antioksidanter med forskjellige kjemiske egenskaper er sannsynligvis nødvendig for at alle kroppens celler og væsker skal beskyttes slik at ikke skadelig oksidasjon kan fremme sykdomsutvikling.» Karl Fr. Westermann, 20.mai 2007 Appelsiner – sunnere enn C-vitamin Et viktig spørsmål når det gjelder å styrke helsen og forebygge sykdom er: Skal du spise frukt, grønnsaker og bær eller piller/tabletter?
Med andre ord: Skal du spise c-vitamintabletter eller appelsiner? Kanskje en artikkel i forskning.no 24. april kan gi deg svar?
De skriver: «Det er mer enn C-vitaminer som gjør appelsinene sunne, hevder italienske forskere».
« (...) er du ute etter helseeffekter bør du heller satse på frukten enn på rene C-vitaminer, mener Serena Guarnieri og teamet hennes fra Universitetet i Milano».
Fruit proves better than vitamin C alone, Nature.com, 20.04.07 Juice og frukt er like sunt, Forskning.no, 01.febr. 2007 Karl Fr. Westermann, 25.apr. 2007 Får du i deg nok frukt, grønnsaker og bær hver dag?«Sosial- og helsedirektoratet anbefaler minst tre porsjoner grønnsaker, inkludert poteter, og to porsjoner frukt og bær daglig, totalt 5 om dagen. Anbefalt inntak er om lag 750 g per dag.»
Hva er grunnen til at de anbefaler dette?
De sier at «det [er] gode vitenskapelige holdepunkter for at inntak av frukt og grønnsaker beskytter mot en rekke kroniske sykdommer, slik som kreft, hjerte- og karsykdommer og type 2 diabetes. Vi bør derfor spise mye og variert av ulike typer grønnsaker, belgfrukter, frukt, bær, nøtter og urter.»
Får vi i oss tilstrekkelig av disse næringsstoffene hver dag?
«Det samlede forbruket av grønnsaker, frukt, bær og poteter (uten potetprodukter) ca. 400 g per dag.» «Voksne spiser i gjennomsnitt ca. 3 porsjoner poteter, grønnsaker, frukt og juice om dagen, ifølge kostholdsundersøkelsen Norkost 1997. Bare ca. 10 % spiste 5 porsjoner eller mer per dag.»
Myndighetene anbefaler å spise 750 g pr dag, mens vi spiser bare 400 g. Ønsker du å beskytte deg mer mot «en rekke kroniske sykdommer , slik som kreft, hjerte- og karsykdommer og type 2 diabetes», så kan du på en enkel måte øke inntaket. Karl Fr. Westermann, 30.mars 2007 Alternativ kosemat«Dropp sjokoladen foran TV’en. Kosemat kan være både sunt og godt, og vi viser deg hvordan.»
Er du interessert? Les mer hos Mozon.no 24.mars 2007. Karl Fr. Westermann, 25.mars 2007 Mageknip sitter i hodet (irritabel tarm / IBS)Aftenposten skriver 07.mars 2007 i papirutgaven om irritabel tarm—eller iritable bowel syndrome (IBS) som det kalles på engelsk.
«- Et av problemene ved irritabel tarm er imidlertid at vi ikke har så mye spesifikk behandling å tilby, sier Vandvik.»
Per Olav Vandvik er overlege ved Gjøvik sykehus og har brukt de siste årene på å forske på irritabel tarm.
Hva er irritabel tarm? (forskning.no) Mageplage henger sammen med psyke (forskning.no) Irritable bowel syndrome (BBC Health) Karl Fr. Westermann, 08.mars 2007 Den ukjente folkesykdommen (tannkjøttbetennelse)TV2 Nettavisen skriver 06.mars 2007 om tannkjøttbetennelse. «Nærmere halvparten av nordmenn over 40 år har en grad av tannkjøttbetennelse. I verste fall kan tennene falle ut.»
Ønsker du å lese om forskningen som er gjort om mangostan og tannkjøttbetennelse, så finner du informasjon artikkelen her: side 1, side 2, side 3, side 4, side 5, side 6 og side 7. Referanse PubMed.gov.
12.april: Løse tenner kan gi tidlig død, Dagbladet Karl Fr. Westermann, 06.mars 2007 Hvordan står det til med hjertet? Ta testen her.
I forrige nyhetsbrev skrev vi om oksidativt stress og om hvordan det bidrar til mange sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer og kreft. Oksidativt stress bidrar også til aldringsprosessen.
Ønsker du å bevare ditt ungdommelige utseende og i tillegg ha mye energi er det viktig å unngå oksidativ stress. Du motvirker dette ved å spise mye frukt, bær og grønnsaker.
I Norge spiser vi for lite frukt, bær og grønnsaker. Her snakker vi om 5 om dagen, mens land som Frankrike og USA har begynt å snakke om 10 om dagen.
La ikke dette ta motet fra deg! Ta tak i kostholdet ditt og spis litt til hvert måltid. Kutt også opp frukt og grønnsaker og bruk som snacks. Å drikke smoothie er også veldig sunt.
Den svært anerkjente hjertestudien The Framingham Heart Study har utviklet en test som du finner på internett. Den gir deg svar på hvor stor risiko du har for å utvikle alvorlig hjertesykdom i løpet av de neste 10 årene.
To av fem dødsfall i Norge skyldes hjerte- og karsykdommer, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet. For å få flere leveår og bedre livskvalitet er det viktig å ta vare på hjertet. Hva er vi vel uten hjerte som fungerer?
I artikkelen «Frukt & grønt redder hjertet» skriver de om hvor viktig disse næringsstoffene er.
Når du har tatt testen og fått svar - hva gjør du med svaret?
Du får lav verdi: Gratulerer! Du har nå et fremragende utgangspunkt for å forebygge hjerte- og karsykdom. Disse sykdommene bruker ofte flere tiår på å utvikle seg. Begynn derfor med et sunt kosthold så tidlig som mulig.
Du får høy verdi: Da er det bare å sette i gang: Spis mer frukt, bær og grønnsaker, mindre mettet fett og tren jevnlig. Artikkelen «Hvor ungt er hjertet ditt?» gir deg tips. Du kan også lese flere artikler om kosthold og hjerte på mangostan.no.
Angående testen: Du svarer på 7 enkle spørsmål. Dette gir deg svar på din sjanse for å utvikle alvorlig hjertesykdom i løpet av de neste 10 årene.
Du trenger å vite totalkolesterol, HDL kolesterol og det systoliske blodtrykket. Det er den høyeste trykket på blodtrykksmålingene (over streken).
Riktig verdi for kolesterol får du ved å ta din norske verdi og dele på 0,0259. Dette tallet fyller du inn i skjemaet. (Norske verdier for kolesterol oppgis i mmol/L. I skjemaet skal du fylle ut med mg/dL.)
Vel, ingen grunn å vente lenger: Her tar du testen.
Trenger du mer motivasjon for å bedre kostholdet, så kan du lese hvor fort det går å få bedre helse i «Improving Health Through Nutrition». Karl Fr. Westermann, 14.febr. 2007 Hvorfor blir vi syke? – Eller; hva er det vi alle ønsker oss?
Vi ønsker oss god helse. Vi ønsker energi slik at vi kan ha glede av livet vårt, arbeidet vårt og familien. Vi ønsker å føle oss vel.
For å oppnå dette trenger vi en sunn kropp. Det får vi når organer som hjerte, lunger, lever og nyrer er sunne. Disse fungerer best når cellene er sunne. Å gi cellene nødvendig næring og beskyttelse mot sykdommer, gir oss den beste forutsetning for god helse.
Mangler cellene våre næringsstoffer kan vi bli syke. Får ikke cellene nok vitamin C får vi skjørbuk. Mangler du vitamin B1 får du beri-beri og mangel på vitamin D resulterer i Rakitt. Disse sykdommene er heldigvis ikke vanlig i Norge i dag.
Likevel, mange av oss blir syke. Vi pådrar oss hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes 2, fibromyalgi, ME, leddgikt, fordøyelsesproblemer, allergi og åndedrettsproblemer osv. Det kan bli en lang liste... Hva er grunnen til at vi blir syke? En felles faktor synes å være oksidativt stress.
Ernæringsfysiolog Ingvild Paur Knudsen skriver: «Oksidativt stress er en underliggende årsak til kreft og andre kroniske sykdommer og de bidrar til aldringsprosessen».
Tidsskrift for Den norske lægeforening skriver at en rekke studier demonstrerer at oksidativ skade og oksidativt stress er nær knyttet til mange sykdommer, f.eks. alle inflammatoriske tilstander, hjertesykdommer, kreft, magesår, høyt blodtrykk, emfysem og flere andre.
Oksidativt stress oppstår når antallet frie radikaler overstiger kroppens kapasitet til å nøytralisere disse.
Dette er en god nyhet for deg! Oksidativt stress kommer av faktorer du selv kan påvirke. Hva gjør du for å minske risikoen? Du trenger frukt og grønt!
«Det er [imidlertid] godt dokumentert at et høyt inntak av frukt og grønnsaker generelt reduserer risikoen for en rekke sykdommer som er relatert til oksidativt stress, og myndighetene i de fleste land gir derfor anbefalinger om et økt inntak av frukt og grønnsaker», skriver professor Rune Blomhoff.
I følge Matportalen så spiser barn og ungdommer «under halvparten så mye frukt og grønt som helsemyndighetene anbefaler». Karl Fr. Westermann, 08.jan. 2007 Ønsker du bedre helse?Dagbladet skriver 29.des. at «selv små livsstilsendringer kan gi deg mange ekstra leveår».
«For mye mettet fett og for lite frukt og grønnsaker reduserer menns levetid med 11 år. Kvinner mister ni».
«Dansk folkehelseinstitutt gir for første gang en samlet beskrivelse av forskjellige risikofaktorers betydning for folkehelsa. Dermed kan de dokumentere hvor mange leveår du sparer og hvor mye bedre helse du får ved å legge om livsstilen».
Hva ønsker du for deg selv og familien i 2007?
Godt nytt år til alle!
Hilsen Ivar, Anne Lise og Karl Fredrik, 30.des. 2006
En million har munnsykdomVG skriver 14.des. 2006 at «Munnskåld rammer en av fire nordmenn og førjulstiden er aller verst. Symptomene er kraterlignende hull på innsiden av underleppa, sviende blemmer på tunga og sår i ganen».
Tannlege Stian Kanestrøm sier vi vet at det er kroppen selv som setter i gang og lager sårene. Ofte oppstår sårene når immunforsvaret vårt er belastet på en eller annen måte, som ved forkjølelse, influensa eller stress.
Kanestrøm sier også: «Generelt er det viktig å styrke immunforsvaret sitt på ulike måter».
Hvordan styrker du immunforsvaret? Antioksidanter styrker immunforvaret og beskytter mot mange vanlige og alvorlige sykdommer. Karl Fr. Westermann, 14.des. 2006 Frukt og bær for bedre helseMatportalen og Landbruks- og Matdepartementet presenterer 13./14.11.06 informasjon om frukt og bær for bedre helse.
Her skriver de: «Blåbær hemmer vekst av kreftceller» og resultater indikerer at «blåbær har en positiv effekt på hukommelsen.» «Bær hemmer Heliobacter pylori (bakterien som er den vanligste årsaken til magesår).» «Nye forskningsresultater indikerer at antioksidanter øker effekten av antibiotika, når man får tilført begge deler samtidig.»
Når det gjelder forskning på disse stoffene sier Matportalen.no: «Problemet er at det er så komplisert, tidkrevende og dyrt å drive ernæringsforskning på mennesker, at det er mest laboratorieundersøkelser av enkeltstoffer og dyreforsøk en må basere kunnskapen på.»
En vanlig oppfatning er at et «vanlig norsk kosthold» er tilstrekkelig for sunn helse. Norske myndigheter sier i disse to artiklene at «forbruk av frukt, bær og grønnsaker bør auke.»
Kanskje en måte å se tingene på, er å stille deg selv to spørsmål: 1. Opplever du at din helse er god? (fravær av sykdom/plager) 2. Tror du din helse kan bli bedre ved å spise mer frukt, bær og grønnsaker? Anne Lise Myhrvold, Ivar Castberg og Karl Fr. Westermann, 16.nov. 2006 Antioksidanter og diabetes«En undersøkelse i San Francisco, California, utført av forskere ved Duke University Medical Center viser, at antioksidanter kan ha betydning for utviklingen av komplikasjoner ved diabetes.», ifølge diabetesinfo.no».
De skriver videre at det «tilrådes diabetikere å spise C- og E-vitaminer som et tilskudd til kroppens forsvar mod diabetes komplikasjoner.»
01.des: 80.000 syke uten å vite det, TV2 Nettavisen Karl Fr. Westermann, 16.nov. 2006 «500 må amputere årlig» (diabetes)«I gjennomsnitt må hele 500 nordmenn pr. år amputere et ben som følge av diabetes.
- Åtti prosent av disse amputasjonene kunne vært unngått med god behandling, altså med riktig kosthold, økt fysisk aktivitet, og medisin, sier forbundsleder i Norges Diabetesforbundet, Anne Mette Liavaag.», ifølge VG 14.nov. 2006.
Les også artikkelen i Time Magazine om betennelse som underliggende årsak til mange vanlige sykdommer, blant annet diabetes.
Den vanligste bruksmåten til frukten mangostan er mot betennelse (inflammasjon) i tradisjonell medisin i Sørøst Asia.
01.des: 80.000 syke uten å vite det, TV2 Nettavisen Karl Fr. Westermann, 15.nov. 2006 «Mat og mosjon mot diabetes»I en kronikk i Aftenposten 11.nov. 2006 skriver Dr. Fedon Lindberg om diabetes type 2. Han anslår at omkring 175 000 mennesker har denne sykdommen.
Kronikken er viktig for den viser at livsstilsendringer kan virke bedre enn medisin.
«En studie gjennomført ved Aker sykehus i fjor viser at livsstilsendring er bedre enn insulinbehandling for type 2-diabetikere. Dette stemmer med internasjonale undersøkelser. En gruppe med type 2 fikk insulin, mens en annen trente og fikk råd om riktig kosthold.»
«Studier fra USA og Finland viser at små livsstilsendringer kan halvere risikoen for diabetes. Enkle tiltak som å spise mer fisk, grønnsaker, bær, nøtter, belgfrukter og mindre sukker og stivelse (brød, poteter, ris, pasta), kombinert med økt inntak av sunt fett, f.eks. olivenolje, rapsolje og fet fisk, motvirker diabetes effektivt. Det er fullt mulig å redusere forekomsten av diabetes type 2 med nær 60-70 %.»
Den viktigste årsaken er «et kosthold med mye lettopptakelige karbohydrater (sukker) og fysisk inaktivitet. Reguleringen av blodsukkeret har som regel vært forstyrret i 10-15 år innen diabetes utvikles.»
«Vi kan faktisk velge mellom å spise sunnere og mosjonere mer eller å bruke insulin og medikamenter.»
Les mer om debatten på diabetes.no.
01.des: 80.000 syke uten å vite det, TV2 Nettavisen Karl Fr. Westermann, 15.nov. 2006 «Nå kommer svevestøvet» (hjerte-/luftveislidelser)«I dag melder luftvarslene det som kalles «mye forurensning» i Oslo. Det betyr at astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør unngå lengre opphold utendørs i de mest forurensede områdene av byen», ifølge Dagsavisen 08.nov. 2006.
Forurensning er ikke bra for de med hjerte– eller luftveislidelser. Det er sikkert ikke bra for andre heller. Hvordan kan du beskytte deg hvis du ikke kan unngå forurensning?
Allergiviten.no skriver at «det er sannsynlig at antioksidanter kan hjelpe litt mot påvirkning av forurensninger som har oksidantvirkning.»
De henviser til en undersøkelse omtalt i BBC Health News i september, 2001: «Antioxidants fight smog damage. Taking antioxidant supplements could help reduce the effects of ozone pollution on lung health, say researchers. The supplements may help the body prevent damage from toxins and pollutants.»
Det er altså ekstra viktig å ta antioksidanter i piggdekksesongen i sterkt trafikkerte områder.
30.jan: Eksos gjør barnet ditt sykt, Aftenposten 29.jan: Vinterluften gjør oss syke, VG 11.jan: Flere astma-barn i Oslo, VG 20.des: Farlig luft på T-banestasjonen, VG 08.des: - Vi blir syke av luften, VG 01.des: Lufta over Oslo tar liv, Dagsavisen 01.des: Oslo-lufta dreper, TV2 Nettavisen 30.nov: Luftforurensing som dødsårsak?, Folkehelseinstit. 26.nov: Du kan bli syk av piggdekk, VG. 21.nov: ”Piggdekkstøv” kan forårsake helseskade,Folkehelseinst. 21.nov: Eksperter frykter Diesel-Oslo, Aftenposten 14.nov: - Dropp vedfyring, TV2 Nettavisen Karl Fr. Westermann, 08.nov. 2006 «Du kan dø av stress»VG skriver 06.nov. 2006 at «I dag lider 430000 dansker av kronisk stress, og de er i faresonen for å utvikle livstruende sykdom». Er stress et problem for deg?
Rådet for psykisk helse skriver: «Et krevende liv - et høyt tempo i hverdagen – kan føre til høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer og irritabel tarm. I dag er dette erkjent legekunnskap. Det er en sammenheng mellom kropp og sjel, biologi og psykologi. Vi sier til oss selv at «vi må stresse ned» for å holde oss friske.»
Dr. Lindberg skriver at om du utsetter kroppen din for mye stress, røyking, dårlig kosthold eller mye alkohol kan det gi deg såkalt høyt oksidativt stress. «Ved høyt oksidativt stress har du ekstra stort behov for beskyttende antioksidanter.»
Et godt råd må vel bli å gjøre ting i et roligere tempo. Har du ikke mulighet til det, kan du satse på å forebygge sykdommene som følger av for mye stress. Karl Fr. Westermann, 06.nov. 2006 «Tredobling av kreft blant menn på 50 år»VG skriver 01.nov. 2006 at det har skjedd en tredobling av krefttilfeller blant menn de siste 50 år. Det er ikke hyggelig lesning.
Tidskriftet.no skriver at «ikke-forhåndsbestemte faktorer må ha en stor betydning ved kreftutvikling. Derfor bør vi også kunne påvirke vår egen mottakelighet for de fleste krefttyper». 30 % av alle krefttilfeller kan forklares ut fra medfødte genetiske faktorer, mens 35 % av diettmessige forhold, og 35 % av miljømessig eksponering.
Det er med andre ord mye du selv kan påvirke!
«Oksidativt stress er en underliggende årsak til kreft og andre kroniske sykdommer, og de bidrar til aldringsprosessen» ifølge ernæringsfysiolog Ingvild Paur Knudsen.
Oksidativt stress oppstår når antallet frie radikaler overstiger kroppens kapasitet til å nøytralisere disse.
«Det er imidlertid godt dokumentert at et høyt inntak av frukt og grønnsaker generelt reduserer risikoen for en rekke sykdommer som er relatert til oksidativt stress, og myndighetene i de fleste land gir derfor anbefalinger om et økt inntak av frukt og grønnsaker», skriver tidskriftet.no.
«En rekke studier demonstrerer at oksidativ skade og oksidativt stress er nær knyttet til patogenese av mange tilsynelatende ikke-relaterte sykdommer (f.eks. alle inflammatoriske tilstander, iskemiske sykdommer, kreft, hemokromatose, AIDS, emfysem, magesår, hypertensjon, preeklampsi og nevrodegenerative sykdommer)», skriver tidskriftet.no.
Spiser du mer frukt og grønt, så beskytter det deg mot kreft, i tillegg mange andre sykdommer. Karl Fr. Westermann, 05.nov. 2006 «AMD kan gjøre deg blind»VG - 24.okt. 2006 Opp mot halvparten av nordmenn over 70 år har øyesykdommen AMD eller aldersrelatert maculadegenerasjon. Tidskriftet.no skriver at ”Høyt inntak av antioksidanter i kosten kan redusere forekomsten av aldersrelatert maculadegenerasjon.”. Les mer i VG og tidskriftet.no. Karl Fr. Westermann, 24.okt. 2006 «Et kortere liv enn foreldrenes»NRK.no skriver 18. okt. 2006 at «Usunn livsstil kan føre til at dagens barn kan bli den første generasjonen som lever kortere enn sine foreldre.» Barn spiser for mye fett og sukker samtidig som de spiser for lite grønt og frukt og grove bakverk.
I følge Matportalen så spiser barn og ungdommer «under halvparten så mye frukt og grønt som helsemyndighetene anbefaler.» I tillegg til fiber, vitaminer og mineraler inneholder frukt og grønt de viktige antioksidantene som forebygger sykdommer.
Hva kan du gjøre for dine barn for å øke inntaket av frukt og grønt? Karl Fr. Westermann, 20.okt. 2006 «Sunn livsstil hemmer prostatakreft»Helsenett.no skriver: «Èn av ti norske menn utvikler prostatakreft.» Det er den hyppigste kreftformen hos menn her i landet.
En fersk studie viser at spredningen kan forsinkes og også stoppes helt ved hjelp av relativt enkle midler: Pasientene ble bedt om å legge om kostholdet fra rødt kjøtt, meieriprodukter og karbohydrater til plantebasert kosthold rikt på grønnsaker, bønner, frukt og belgfrukter.
Dette er en undersøkelse som viser at man blant annet ved hjelp av kostholdet, kan stoppe spredning av kreft. Det er viktig med et plantebasert kosthold på grønnsaker, bønner, frukt og belgfrukter. Les mer i helsenett.no.
20.april: Tomatsaus mot prostata?, VG Karl Fr. Westermann, 10.okt. 2006 «Forebygg kreft – skift livsstil»Dagbladet - 06.okt. 2006 (papirutgaven)
I brødteksten ”Dette er viktigst” (s.23) står det: «Skal du redusere risikoen for kreft, er det to ting som særlig duger: Ikke å røyke, og å spise mer frukt og grønnsaker.»
Seniorforsker Edgar Rivedal ved avdeling for kreftforebygging ved Radiumhospitalet trekker frem betydningen av frukt og grønt.
«– Helsegevinsten ved å spise frukt og grønt er nesten like så godt dokumentert som effekten av å slutte å røyke. Ut fra det vi vet om viktigheten av frukt og grønt, er det et område som burde vært prioritert langt høyere enn hva det er i dag, mener Rivedal.»
Artikkelen kan hentes hos Dagbladet.no (mot betaling) her. Karl Fr. Westermann, 06.okt. 2006 Les flere artikler her.
|
|
mangostan.no |
|
Oppdatert: 15. desember 2010 |
